Ofte stilte spørsmål
Hvorfor signere et mobilløfte?
Forskning viser at hovedmotivasjonen for å gi barnet smarttelefon er bekymring hos foreldrene for at barnet skal føle seg utenfor (les mer her). Ved at vi foreldre går sammen gjennom å signere et mobilløfte, fjerner vi effektivt denne motivasjonen. Det vil også oppleves som mindre attraktivt for barnet selv, hvis ingen andre har smarttelefon heller.
Hvorfor vente med smarttelefon?
Mange eksperter, fra barnepsykologer til big tech-ledere, er enige om at det er best å vente med smarttelefon så lenge som mulig. Ifølge Medietilsynet får barn ofte sin første smarttelefon når de er rundt åtte-ni år, og 94 prosent av alle barn mellom ni og elleve år har egen smarttelefon. Blant ni-åringer bruker halvparten sosiale medier. Når barna når 13-årsalder bruker tilnærmet alle sosiale medier. (Barn og Medier, 2024).
Smarttelefon kan påvirke barn og unge negativt på flere områder:
Nettmobbing og utestenging
Barn blir mobbet via meldinger eller kommentarer på sosiale medier, samt via meldinger og bilder sendt på digitale grupper. De opplever også å bli utestengt fra digitale grupper. Bruk av sosiale medier synliggjør også i større grad hvem som er med på ting og hvem som blir ekskludert. Denne formen for mobbing kan være vanskelig å oppdage for foreldre. Det har vært flere tilfeller av dette på skolen.
Eksponering for uheldig og skadelig innhold og mennesker
Det florerer av skadelig innhold på nettet som er lett tilgjengelig for barnet. Dette kan være alt fra filming av ungdom som slåss til bilder og film fra trafikkulykker, lidende mennesker, dyremishandling, selvmord, selvskading, drap og påfølgende likskjending, terrorhandlinger der folk blir tatt livet av, tortur, seksuelle overgrep og voldelig pornografi.
Kripos utførte nylig en undersøkelse hvor de så nærmere på voksne som tar kontakt med barn på sosiale medier og i spill. I en periode på seks måneder fant de ca 100 saker der voksne hadde tatt kontakt med barn under 14 år. Det var ingen relasjon mellom de voksne og barna i noen av sakene. Alle de voksne var menn, bortsett fra én kvinne. Felles for de involverte voksne var at de hadde en historikk med seksuelle overgrep mot barn. I 84 prosent av sakene endte kontakten med et forsøkt eller gjennomført seksuelt overgrep (voldtekt, seksuell utpressing eller digital blotting). Dette er bare de sakene politiet er kjent med, enten gjennom at noen har sagt i fra eller at de har oppdaget tilfellene gjennom pågående etterforskninger. Mørketallene er høye, som de alltid er for saker som omhandler seksuelle overgrep. Kriposrapporten finner du her.
Søvnproblemer
Studier viser at barn og unge sover mindre enn før og mindre enn det de har behov for (Lundetræ & Bjorvatn, 2019). 84 prosent av ungdommer får mindre søvn enn anbefalt (Saxwig, 2020). Det er nærliggende å koble dette til økt bruk av smarttelefoner, da man vet at skjermbruk påvirker nivået av melatonin, som igjen regulerer følelsen av trøtthet. Bruken av sovemedisin som inneholder melatonin, økte kraftig blant barn fra 2012-2022. For aldersgruppen 0-10 år og 10-20 år har forbruket økt med henholdsvis 175 og 156 prosent (Apotekforeningen, 2022).
Flere studier viser at søvnmangel over tid gir en økt risiko for insulinresistens, diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og depresjon. I tillegg viser flere studier at lite søvn er assosierte med fedme og fremtidig vektøkning, spesielt hos barn (lite søvn er assosiert med redusert nivå av metthetshormonet leptin og økt nivå av sulthormonet ghrelin). Man vet også at søvnmangel påvirker kognitive ferdigheter, som eksempelvis hukommelse og oppmerksomhet (Lundetræ & Bjorvatn, 2018).
Mental helse og generell psykisk utvikling
Psykologisk utvikling, læring og utforskning foregår i samspill med andre mennesker og gjennom lek. Når disse viktige utviklingsarenaene blir redusert på grunn av skjermbruk, er det nærliggende å tenke at dette vil kunne påvirke den generelle psykologiske utviklingen.
Bruk av smarttelefon utgjør en enorm distraksjon, herunder distraksjon fra egne følelser. Eksempelvis kan man reflektere over hvor lett et barn kan distrahere seg vekk fra vonde følelser, gjennom å ta frem telefonen. Dette på bekostning av å innlede en samtale med eksempelvis foreldrene om hvordan han/hun har det. Når man vet at evnen til å gjenkjenne, forstå og uttrykke følelser overfor andre utvikles i samspill med omgivelsene og har en klar sammenheng med mental helse senere i livet, kan man undre seg om smarttelefonen kan være til hinder for optimal følelsesutvikling. Smarttelefonen utgjør også en betydelig distraksjon fra å være mentalt tilstedeværende her og nå, som vi også vet er en viktig faktor for god og robust mental helse.
Generelt har man verden over sett en betydelig økning i psykisk uhelse siden 2010 (HBSC, 2002-2018; American College Health Association, n.d.; Cybulski et al., 2021). Årsaken til dette er trolig sammensatt. Imidlertid sammenfaller det tidsmessig med smarttelefonen og sosiale mediers inntog, og det er nærliggende å tenke at det kan finnes en sammenheng her. Foreløpig har det ikke blitt gjennomført randomiserte kontrollerte studier av dette (gullstandard innenfor forskning), men det er flere undersøkelser som kan peke i retning av en årsakssammenheng.
Da Facebook ble lansert ble det i første omgang introdusert på utvalgte college i USA. Undersøkelser viste en klar økning i mentale vansker, spesielt depresjon, og økt bruk av psykiske helsetjenester på skolene som fikk tilgang til Facebook (Baghieri, Levy & Makarin, 2022).
En annen studie undersøkte hvordan etableringen av høy-hastighets fibernettverk (en nødvendighet for aktiv bruk av smarttelefon) i ulike regioner i Spania påvirket den mentale helsen og fant en klar negativ effekt, hovedsakelig hos jenter (Arenas-Arroyo, Fernandez-Kranz & Nollenberger, 2022).
En barneskole i England utførte nylig et eksperiment hvor elevene levde uten smarttelefon i 21 dager. Lærerne rapporterte en klar observerbar endring hos elevene i form av bedre kommunikasjonsevne, bedre evne til å gi blikkontakt og bedret konsentrasjon. Rapportering fra elevene viste en 17 prosent nedgang i angstsymptomer og 18 prosent nedgang i depressive symptomer. I tillegg sov barna gjennomsnittlig en time ekstra per dag (Claydon & Fryer, 2024).
Selv om det kanskje er kjent for de fleste, er det likevel verdt å understreke at også mobbing, ubehagelige opplevelser på nett og seksuelle overgrep kan ha en betydelig innvirkning på barnas mentale helse og selvfølelse.
Jeg trenger telefon for å få kontakt med barnet mitt, hva kan jeg bruke i stedet for smarttelefon?
Det finnes mange gode alternativer til smarttelefon som gjør det mulig å få kontakt med barna våre.
Smartklokke; dette er klokker som man kan ringe til og fra, samt sende meldinger med. Det gir foreldre mulighet til å holde kontakt med barna ila dagen, og kan også stilles inn med perioder der den er avstengt, f.eks i skoletiden. Her er en oversikt over noen av klokkene på markedet i en test utført av tek.no
Dumtelefon; de gode gammeldagse telefonene vi selv vokste opp med finnes fortsatt på markedet. Med disse kan man ringe og sende melding, men de har ikke tilgang til internett. Du kan lese mer om dumtelefoner her.
Airtags; dersom behovet primært er å se hvor barnet ditt er kan du vurdere å benytte en Airtag eller lignende som kan puttes i jakke eller sekk og gir foreldre mulighet til å se hvor barnet befinner seg.
Hvorfor er dumtelefon ok, men ikke smarttelefon?
Den store forskjellen ligger i tilgangen til internett og apper. Med en smarttelefon er det vanskelig å begrense innholdet barna blir eksponert for. Barna er også smarte og finner ofte omveier som gir de tilgang til det de ønsker, som for eksempel sosiale medier. Forhør deg med barn i og utenfor OMS så vil du helt sikkert høre historier om barn som vet om andre som “ikke har lov til å ha TikTok, men som har det likevel”.
En dumtelefon har ikke internett, og vil derfor naturlig begrense den delen av telefonbruk som har vist seg å være mest skadelig og utfordrende. Se gjerne spørsmålet “Hvorfor vente med smarttelefon” for utdypende informasjon.
Telefonen har kommet for å bli, kan vi ikke bare begrense skjermtid og tilganger?
Ja, telefonen har nok kommet for å bli, men det betyr ikke at barn bør få tilgang til smarttelefon. Som med så mye annet er vi vant til å sette begrensinger for å beskytte samfunnets mest sårbare. Barn har ikke tilgang til alkohol, røyk, å kjøre bil eller å stemme heller, til tross for at alle disse tingene også har kommet for å bli.
Foreldre og skoler over hele landet har forsøkt å navigere strategien begrenset skjermtid og tilgang til apper, og på tross av dette ser vi økning i nettmobbing og utestenging, eksponering for skadelig innhold og forverret mental helse. Som Einstein sier; Insanity is doing the same thing over and over again and expecting different results. Nå må vi prøve en ny strategi for å se om det fungerer bedre!
Men kan jeg ikke bare sørge for foreldrekontroll over apper og skjermtid?
Det finnes muligheter for å sette begrensning for hvilke apper barn kan laste ned og hvor mye tid barna skal bruke med smarttelefon. Dette vil likevel bli en falsk illusjon av kontroll, da du ikke har kontroll over hvordan andre foreldre velger å utøve dette. Barnet kan således bli eksponert for skadelig innhold gjennom smarttelefonen til venner. Hvis man legger til grunn at hovedgrunnen til at foreldre velger å kjøpe smarttelefon til barna sine, er bekymring for utenforskap, så kan man enkelt forestille seg skvisen man havner i hvis man selv utøver streng kontroll over skjermtid og appbruk, mens venner av barnet ikke har de samme restriksjonene.
Gitt at man effektivt hadde klart å innføre kontroll over hvilke apper som brukes, så vil smarttelefonen likevel være et distraherende element, som for barnet vil tillegges høyere verdi enn andre type aktiviteter og interaksjon. Det vil også være vanskelig å skjerme barnet fra skadelig innhold på internett.
Jeg har lovet barnet mitt smarttelefon – hva nå?
Du kan forklare for barnet at du har ombestemt deg etter å ha lært mer om konsekvensen av bruk av smarttelefon. Gi gjerne barnet alderstilpasset informasjon om grunnene til at dere har valgt å vente. Du kan også vise til andre barn i gruppen eller trinnet som ikke får telefon. Barnet vil sannsynligvis reagere med sinne og skuffelse, hvilket er høyst forståelig. Valider barnets følelser og hold fast ved grensen som er satt. Dere kan se på samtalen som en god erfaring for barnet i å håndtere motgang og erfare at andre mennesker tåler deres sinne.
En slik samtale kan eksempelvis se slik ut:
Foreldre: Vi har etter å ha lært mer om smarttelefon, bestemt oss, sammen med andre foreldre på skolen, for å vente med å gi deg smarttelefon til ungdomsskolen. Grunnen til dette er (angi den eller de grunnene som er viktigst for dere).
Barnet: Nei! Det kan dere ikke! Dere lovet meg at jeg skulle få smarttelefon!
Foreldre: Nå kan vi se at du ble ordentlig sint og skuffet. Du hadde gledet deg så mye til å få smarttelefon og så kommer vi plutselig og sier at du ikke får telefon likevel. Klart du blir skikkelig sinna da!
Barna: Jeg skal få telefon!! Dere kan ikke bestemme at jeg ikke får telefon! Dere er så dumme!!
Foreldre: Jeg skjønner at du synes vi er skikkelig dumme nå! Jeg ville nok følt akkurat det samme hvis mine foreldre hadde sagt dette til meg. (Hvis du kommer på noe, kom med et eksempel fra noe du selv har erfart som opplevedes urettferdig).
Ofte kan det være hensiktsmessig i en slik samtale å ikke stadig komme tilbake til å «forsvare» sitt valg, da dette lett føler til en runddans hvor barnet sier det vil ha og foreldre sier nei. Så lenge valget er tilstrekkelig forklart for barnet innledningsvis og dere føler dere trygge på at barnet har forstått informasjonen, er det mer effektivt å kun validere barnet. Med andre ord, prøv å unngå bruk av ordet «men» etter validering, eksempelvis «jeg skjønner at du er skuffet nå, men nå har vi altså bestemt at du ikke får mobiltelefon». Forsøk heller å stopp setningen etter validering, eksempelvis «Jeg skjønner at du er skuffet nå og skikkelig sint på meg». Validering er som en medisin som trenger litt tid for å virke og «men»et hindrer ofte dette.
Du kan lese mer om validering her.
Barnet mitt har allerede fått en smarttelefon, men nå vil vi gjerne være med på mobilløftet, hva gjør vi?
Gi barnet konkret informasjon om hvorfor dere har ombestemt dere, fokuser på de årsakene som er viktigst for akkurat dere. Dere kan gjerne vise til at myndighetspersoner som politiet, helseministieren og skolen er enig i deres vurdering. Man kan sammenligne det med at man tidligere kjørte bil uten belte og at mange røykte, fordi man ikke viste at det var farlig. Da man forstod at dette var skadelig, ble det påbudt med belte og sikring av barn i bil og regulering av sigaretter. På samme måte har man nå begynt å forstå at bruk av smarttelefon kan ha en negativ innvirkning og at dette også bør reguleres. Se for øvrig avsnittet over angående validering.
Et eldre søsken har smarttelefon, det blir jo urettferdig?
Barn har godt av å erfare at livet kan være urettferdig. Valider barnet på opplevelsen deres av urettferdighet, og forklar om nødvendig igjen hvorfor du har bestemt at han/hun ikke får smarttelefon enda. Det kan være en idé å begrense det eldre søskenet sin bruk av smarttelefon foran det yngre barnet.
Hva hvis jeg signerer, men senere angrer meg?
I utgangspunktet forplikter man seg til å skrive under på at man ikke skal gi barnet sitt smarttelefon hele barneskolen. Dette er et tillitsbasert og vi legger oss på samme linje som «skjermfri barndom».
Dersom det skulle oppstå uforutsette ting som gjør det problematisk å forplikte seg hele barneskolen, ber vi dere ta kontakt med oss så kan vi bistå.
Må jeg binde meg til å ikke gi smarttelefon ut barneskolen, eller kan jeg signere for en kortere periode?
Mobilløftet er i utgangspunktet gjeldende for hele barneskolen, og kan dermed ikke signeres for en kortere periode.
Ved å vente til ungdomsskolen gir man barna en smarttelefonfri barneskoleperiode, fri fra de distraksjoner og skadelige effekter det kan medføre. Det innebærer en utsettelse av bruk av sosiale medier, som er en stor kilde til stress og mye press hos barn, særlig i barneskolealder. Ved at mobilløftet varer hele barneskolen, utsetter vi perioden hvor barna er ekstra sårbare for å bli eksponert for mye av det som påvirker deres mentale helse og sosiale ferdigheter.
Vi har også med dette valgt å legge oss på samme linje som andre initiativ som er lansert på barneskoler andre steder i landet. Les gjerne om andre tilsvarende initiativ som for eksempel “skjermfri barndom” eller dette foreldredrevne initiativet på Ullern.
Dersom det i løpet av perioden på barneskolen skulle oppstå utfordringer eller uforutsette hendelser som gjør det vanskelig for den enkelte familie, ber vi deg ta kontakt med oss slik at vi kan bistå med råd og innspill.
Hvordan klare seg uten smarttelefon med tanke på bruk av T-banen, Vipps, ukepenger osv.
Mange velger å gi barna smarttelefon også for å forenkle hverdagen når det gjelder praktiske ting som tilgang til T-bane, Vipps og lignende. Heldigvis finnes det fortsatt gode alternativ.
T-bane: Barn kan reise med T-banen alene uten smarttelefon dersom de har et reisekort fra Ruter. Dette kan kjøpes i alle Narvesen, 7-eleven eller Mix kiosker. Enkelte butikker tilbyr også reisekort, samt servicepunktet på Majorstuen, Nationaltheatret og Oslo S. Les mer om reisekort fra Ruter her. Du kan også velge reisekort med automatisk påfylling. Dette gjelder både for 30-dagers billett og for de som reiser med reisepenger (skanner kortet ved hver reise og betaler per reise). Les mer om automatisk påfylling av reisekort her.
Vipps: Uten smarttelefon får ikke barn tilgang til vipps. Alternativene er å gi barnet et eget bankkort eller benytte kontanter. De fleste banker tilbyr bankkort til barn (med begrensninger) helt ned i 6-års alder. Kontanter kan man ta ut i vanlig dagligvareforretninger i forbindelse med handling eller selvfølgelig fra bankautomat. I et samfunn som er mer og mer digitalisert er også verdien av fysiske penger kjekk kunnskap for barna.
Hvor kan jeg lære mer om konsekvensene av skjermbruk?
Ønsker du å lære mer om hvordan smarttelefon kan påvirke ditt barn? Vi har samlet et knippe bøker, dokumentarer og artikler som kan være til hjelp under fanen “Lær mer”.
Referanser
American College Health Association (n.d.) National College Health Assessment.
Apotekforeningen, 2022. Barn og unge bruker mer enn dobbelt så mye sovemidler som for ti år siden | Apotek.no
Arenas-Arroyo, E., Fernandez-Kranz, D., & Nollenberger, N. (2022). High speed internet and the widening gender gap in adolescent mental health: Evidence from hospital recorders. IZA Discussion Papers, no. 15729
Baghieri, L., Levy, R., & Makarin, A. (2022). Social media and mental health. American Economic Review, 112(11), 3660-3693.
Claydon, A. L., & Fryer, B. (2024, 11. desember). We feel we´we lost our kids to smartphones. Colchester students give up smartphones for 21 days in experiment
Cybulski, L., Ashcroft, D. M., Carr, M. J., Garg, S., Chew-Graham, C. A., Kapur, N., & Webb, R. T. (2021). Temporal trends in annual incidence rates for psychiatric disorders and self-harm among children and adolescents in the UK; 2003-2018. BMC Psychiatry, 21(1).
Health Behaviour in School-Aged Children (HBSC). (2002-2018) HBSC study [Data sets]. University of Bergen.
Lundetræ, R. S. & Bjorvatn, B. (2018). Kartlegging av søvnvaner hos norske ungdommer. SØVN 2018, nr 2.
Medier og barn, 2024. Barn og medier 2024
Saxvig, I. W., Bjorvatn, B., Hysing, M., Sivertsen, B., Gradisar, M. & Pallesen, S. (2020). Sleep in older adolescents. Results from a large cross-sectional, population-based study. J Sleep Res. 2020:e13263